Ingen tvil, i denne retningen bor Astalanbeaglene
Merja og en typisk Astalan-tispe
Vesa tar utstillinger med stoisk ro

TUR TIL LOFOTEN, FINLAND OG SVERIGE 2010

(klikk på bildene for større format, enda større.......? - klikk flere ganger)

 

1Den nyinnkjøpte campingbilen fikk bokstavelig talt kjørt seg i sommer. Første etappe var opp til Lofoten og Lofoten-utstillingen. På en strekning med (ekstremt) veiarbeid på vei opp mot Saltfjellet var vi ikke helt sikre på at vi ville nå Lofoten overhodet! Men Hymeren slet seg oppover en vei som nærmest så ut som den var bombet. Det ble heldigvis bedre etterhvert, selv om det var godt å falle til ro på campingplassen i Rognan.

Jeg hadde ikke bestilt oppstillingsplass på utstillingsområdet, men på tur over Hamarøy ringte en meget trivelig - og serviceinnstilt - herremann til meg og presenterte seg slik; - hei, det er Svein Skoftsrud som ringer. Ser du er på vei til Svolvær og utstillingen vår. Vil du ha oppstillingsplass på utstillingsområdet? Jo da, jeg kunne bekrefte både det første og siste, og ja…….., oppstillingsplass(!) for bilen hadde jeg glemt.

2

Vel fremme på den fineste utstillingsplassen vi noen gang har besøkt, med kunstgress og en omramming som kan ta pusten fra de fleste, var det bare å sveive inn på anvist plass! Med fare for å gjenta meg selv, kjempeservice! Takk skal du ha, Svein.

Første dag i ringen kom jeg i skade for å ta en liten disputt med dommeren. Lena Stålhanske var en meget bestemt dame, og med myndig stemme konstaterte hun; - den hunden er virkelig altfor fet! Jeg har drevet med utstillinger siden 70-tallet og vet at ytringer fra dommeren skal en ikke spontant kommentere. Men i forfjamselsen utbrøt jeg; - nei, han er ikke feit. Feil av meg. Når dommeren har tatt et standpunkt, er det bare for utstilleren å holde kjeft! Dommerens avskjedsord til meg var; - du har en klar CK-hund, men han får ikke Cert av meg i dag. Hunden må slankes! Men vi er også fornøyde med 1. premien Ricki fikk av henne, og i ettertankens kranke blekhet var kanskje Ricki litt for rund i buken. Det har vært lite aktivitet i sommer for både hund, og eier. I alle fall ble Rickis matrasjoner satt litt ned på den videre turen, he-he. Og om du leser dette, Lena Stålhanske, skal du vite at jeg beklager at jeg motsa deg!
3

 

I løpet av lørdagsettermiddagen var vi blitt kjent med to unge damer som var blitt oppmerksom på våre to beagler som lå utenfor bobilen. Dette var Ida Helene og Viktoria. De lurte på om de kunne gå en tur med hundene, og da de kom tilbake ble jeg oppmerksom på at Ida Helene holdt et "minikurs" i handling for Viktoria. Jeg betraktet dem en stund, og registrerte at Ida Helene hadde et handlag med Ricki som nærmest må karakteriseres som usedvanlig bra. Senere på dagen observerte jeg at hun også trente andre hunder på et nærmest proft vis. Da jentene kom tilbake på kvelden og lekte med beaglene, spurte jeg om hun kunne stille Ricki på lørdagen. Det kunne hun ikke da hun hadde lovt seg bort til andre handlingsoppgaver denne dagen. Vi ble derfor enige om hun, hvis mulig, skulle stille Ricki på søndagen. På grunn av at hun også handlet andre hunder på søndagen, passet ikke dette før i BIG-ringen. Men der fikk vi virkelig en oppvisning av en ung - men du verden så proff handler. Det må tilføyes at Ricki er ikke den letteste hunden å vise i ringen. Han er ung, og veldig opptatt av omgivelsene.

4Uten at det har noe med det lille "intermessoet" i ringen på lørdag å gjøre, må jeg likevel få fremheve "handlaget" til den tyske dommeren, Walter Schicker. Allerede på lørdagskvelden ble det fra noen "naboer", som hadde stilt hunder for han, fortalt at maken til behagelig, og grundig, dommer hadde de knapt stilt for tidligere.

Dette inntrykket ble bekreftet på søndag. På grunn av dommerendringer (sykdom) var følgelig mange hunder blitt ført over på resten av dommerkollegiet. Ikke minst Walter Schicker hadde fått overført til seg svært mange hunder, da han hadde en bred og omfattende autorisasjons-godkjenning. Dette faktum endret ikke hans tilnærming til hunder, og eiere. Med tysk grundighet i eksaminasjonen, og stor vennlighet i behandling av hundefører, fikk hver enkelt ekvipasje en god og positiv opplevelse. Vi ble sittende lenge sammen med en dame fra Alta som egentlig oppsummerte Walter Schickers dommergjerning denne dagen med følgende ord; - han forklarer så godt at de er jo like glade de som går ut med blått.

Her ble det Cert, og NUCH til Ricki. ( fotografen tar ansvar for å ha tatt bilde med en særdeles dårlig oppstilling av hunden. Men fruen og dommeren framstår jo rimelig bra, og da så)

Ida Helene i BIG - ringen med Ricki

56

 

 

 

 

 

 

 

På lørdag ble Sveins hund Tyribergets Gromme Gorm både BIR og 1. BIG. Vi gratulerer!

7

 

89Etter vakre, og ville, Lofoten gikk turen videre over Rallarvegen, via Haparanda til Ruotsalo og Mirja og Vesa Merilainen på Astalankennelen.

                10

 

 

       

      

 

 

 

 

11

Merja og Vesa Merilainen har vakre hunder, men slik som reglene er i Finland hvor Certet gis uavhengig av klasse, er det ikke enkelt å få Cert da det ofte stilles showbeagler i ÅP - klasse. Slik var det også i Pihtipudas hvor en nesten perfekt showbeagle tok Certet. Astalan fikk HP i oppdretterklassen.

Vesa og jeg har holdt kontakt siden jeg for en tid siden fikk mail fra han vedrørende en bekjent som var interessert i valp under Raja. Han tipset meg om to utstillinger som vi kunne delta på, henholdsvis i Lohtaja og Pihtipudas. Ricki ble påmeldt til begge disse utstillingene da de faktisk lå på kjøreruten til Lapinlahti, hvor vi skulle besøke Merja og Heikki Kinnunen som har valp fra Raja. Kort sagt ble det 1. premie på begge disse utstillingene. Men Heikkis servering av rype, og egenfisket fjellrøye, var vel turens høydepunkt(!), i tillegg til å oppleve Wigo i skogen. Her har Heikki en kommende jakthund, det er sikkert! Vi besøkte også Tenho Tikkanen og Vestäjän Tiki, pappa'n til Ricki. Det var et hyggelig gjenmøte med dem begge, og Tenho er med god grunn stolt over Tiki's avkom. Vi traff også en tispevalp under Tiki. Det var en vilter frøken, ikke helt ulik sin halvbror. Forøvrig veldig trivelige eiere. Jeg vet ikke helt hvorfor, men beaglefolk er trivelige mennesker, uavhengig av hvor de bor!

På vei nedover Lappland mot Finland fikk vi ideen å melde Ricki på en utstilling i Flurkmark ved Umeå. Sigrun følte vel rimelig sterkt på dette tidspunktet at hun heller ville ha kjørt rett hjem etter Finland, men etter prinsippet "tar du den, tar du den også" ble det påmelding. Dommer var Catharina Linde-Forsberg. Det var litt artig å stille for Catharina, og det ble en ny 1. premie på Ricki.

12

 

Artig var det også å møte gamle bekjente, Nina og Thomas Lestander fra Arjeplog. De stilte med  Molly, datter av Tessie, og med gamlemor Tessie i veteranklassen. Tessie er både Svensk og Finsk JCH og er i tillegg Int.UCH. Et trivelig gjensyn med både to-, og firbente. At Tessie ble BIM er vel fortjent. Tross sine 81/2 år (!) ser Tessie ut som en ungdom. BIR ble en meget vakker hanne med navn Bostdogg’s Willy’s Roy. I tillegg til å være en særdeles vakker hund hadde denne hunden et herlig gemytt. Han tok på en måte så "liten plass", han bare var der! En beagle på sitt aller beste både i gemytt og utseende. Vi gratulerer både Tessie og Roy!

 

 

Tessie og Roy med sine eiere, og dommer Catharina Linde-Forsberg