1. dag

Vi slapp Raja på en gårdsvei som gikk opp mot en vakker renovert gård. 10 - 15 meter etter slippet stoppet hunden og nærmest vegret seg for å gå videre. Jeg stusset over denne - for henne - uvanlige oppførsel. Jeg tror også at dommeren undret seg litt.

Men Raja hadde liten lyst til å fortsette. Hun snuste rundt omkring......, stammen til en diger eik ble gjenstand for nøye undersøkelse. Hun snuste på småbusker, hun snuste på kratt. Det var tydelig at ut i søk, nei det ville hun i hvert fall ikke! Det ble en liten diskusjon mellom dommer og hans kumpaner. Jeg forsto det var enighet om at her hadde det passert villsvin.

Vi fortsatte derfor oppover mot gården og Raja endret heldigvis oppførsel. Hun fikk tydeligvis en mer interessant fært i nesen, og villsvinlukten var glemt(?). Søket gikk innover skogen og vi fulgte på. Det kom noen støt, men ingen uttak. Så endret søket retning nedover jordene, bøyde av mot der Raja ble sluppet, men fremdeles uten uttak. Hun søkte og søkte, og det var rimelig tydelig at hun jobbet med en fot. I mellom de verste regnskurene fant vi det opportunt å ta en tår kaffe og en matbit, mens Raja, ja hun, hun søkte og søkte..........!

2. dag

En ny dag og nye muligheter. Dommer var Gøsta Lergeborg. Også dette en dommersom var villig til å ta ut på "langtur" for å gi hunden den beste mulighet.

Raja tok ut felthare etter ca en time. At det var svært bløtt i marka er vel ganske så unødvendig å nevne, i hvertfall for de som var tilstede, og som leser dette! Men fra morgenen regnet det heldigvis ikke. Derimot gikk noen skurer midt på dagen, men ingenting mot dagen før!!!

Losen gikk først ganske langt ut, men bøyde etter hvert av. Felthare er generelt et vanskelig losdyr, og de fleste turer ikke på samme måten som skogshare, etter hva som ble fortalt. Raja hadde et veldig bra drev, men hun er svært ærlig. Ligger hun fem minutter etter haren er hun helt tyst. Hun får dermed ikke flere lospoeng enn hun så absolutt fortjener. På dette første drevet ble det 82 minutter lostid. Altså (sure!) åtte minutter mindre drevtid enn kravet til en 1. premie. Sånn er det med jaktprøver.

Det andre drevet er egentlig ikke verdt å knytte noen kommentar til. Ikke fordi Raja ikke tok ut - eller jobbet med haren, etter min klokke nesten tre timers drev - men vi så ikke drevdyret, og som sagt.........., sånn er det med jaktprøver! Flaks og uflaks går hånd i hånd.

Jeg ver at den svenske beagleklubben arbeider med å endre jaktprøvereglene slik at de blir mer likt våre.

Til høyre har vi Gøsta, og hans aspirant Peter. Gøsta er på ingen måte en kort person. Det samme gjelder ikke minst for Erik Klockare (nedenfor), som er en temmelig røslig herre. Men hva hjelper det når aspirant Peter er over 2 meter, og det uten hatt må vite!! Bra han ikke ble fotografert ved siden av meg som bare er 173 cm om jeg strekker meg litt på en god dag.

Med våre finske venner feiret vi finske nasjonaldagen. Dette var så vellykket at vi dagen etter også feiret Svenska Flaggans Dag. Ettersom vi var så godt i gang, feiret vi likegodt 17. mai den tredje dagen. Her var det altså ekte nordisk forbrødring!

 

Nordisk Mesteskap 2007 (klikk på bildene for større format)

For å gjøre en lang historie kort kan jeg fortelle at det endelig ble uttak. En veldig heftig los som gikk rett ut!!! Aspirant og kjentmann skilte lag med dommeren, og jeg forsøkte å holde tritt med sistnevnte. Det var sannelig ikke så lett(!). C-C tok seg fram gjennom kratt og skog, og ikke minst opp på noen høydedrag hvor jeg ærlig talt hadde betenkeligheter med å følge etter. Det var så sleipt og glatt i mosen at "knall og fall" kunne gjerne blitt resultatet, og jeg kan vel antyde - litt forsiktig - at lårhalsbrudd var direkte uønsket. Vi så aldri noe drevdyr i denne losen.

Etter tapet flyttet vi til et terreng noen hundre meter lengre bort i veien. Her ble det et nytt uttak, og jeg fikk den glede å se min første felthare. Dessverre ble været bare verre og verre, og etter åpenbart tap hos Raja ble prøvedagen avsluttet. Hun hadde ikke mer å gi. Ikke denne dagen!

Det ble en særdeles våt opplevelse første dag, men dommer Curt-Christer Gustafsson, hans aspirtant og vår kjentmann sto ut dagen. Når en så heldig å få dagen i skogen sammen slike folk som Curt-Christer, og hans kumpaner, glemmes styggværet! En liten kommentar fra C-C, som han kom med mens han sjekket ID etc., hos Raja må jeg bare nevne. Jeg syntes det var så bra sagt, at jeg noterte kommentaren. Den falt slik, ordrett;

- Nu Raja, nu får du visa at du er en Svensk hund, og som Svensk hund måste du prestera som bare f........., men kom i håg.....…, inga poeng till norrmännen!!!

 

 

 

 

Det var vanskelig prøveforhold under dette mesterskapet, men været er det ingen som styrer. Værforholdene gjorde at også enkelte terreng ble vanskelige på grunn av at de liknet mer på våtmarksområder enn på hareterreng. Men, tatt i betraktning at våre hunder ikke er labradorer, synes jeg det gikk bra!

Om jeg skal fremheve noe jeg syntes var meget interessant, vil jeg nevne diskusjonen i plenum etter første prøvedag. Her var det stor åpenhet, og mye å lære - i hvertfall for meg! Bare synd at denne evalueringen ble holdt kun for dommere/aspiranter og arrangører etter andre prøvedag. Men sånn måtte det selvfølgelig være om en skulle holde resultatene hemmelige til premieutdelingen senere på kvelden.

At Raja ble 3. beste hund er heller ikke å underslå(!), forholdene tatt i betraktning gjørde hun en "jättejobb". Jeg er utrolig glad i - og stolt over - henne.

Jeg takker for et flott arrangement. Vi ble tatt godt vare på, bodde bra, og spiste meget god mat.